søndag 22. april 2012

Aldea Luna (26. mars - 7. mai og 21. mai - 27. mai)

Litt foer 7 mandag morgen befant jeg meg paa busstasjonen i Jujuy igjen, etter instruksjoner fra Martin; ta bussen til Ocloyas fra plattform 12, og hopp av paa stoppen Tilquiza. Mens jeg satt aa ventet paa bussen kom en mann bort aa lurte paa om jeg var Vidar. Det viste seg aa vaere Gerardo, en venn av Martin, som ogsaa skulle til Aldea Luna, og vi tok bussen sammen. Heldigvis, kan man si, for turen kunne blitt komplisert uten han; en meget full buss, en temmelig gal sjaafoer og ett bytte, pga. at veien var for daarlig for bussen vi foerst hadde. Etter vel en time i den nye bussen kom vi til Tilquiza, som viste seg aa vaere lite annet enn en samling smaa hus ved veikanten. Vi gikk av og begynte gaaturen opp til Aldea Luna, vel tre kilometer innover i Las Yungas, en slags jungel. Naturen rundt var virkelig fantastisk, og Gerardo veldig hyggelig, men med en tung ryggsekk og mer opp enn rett frem, var det en lettelse aa komme frem.

Jeg ble tatt i mot av Elizabeth, som hadde gjort klar frokost, og Alex fra Frankrike. Etter aa ha spist og pratet litt, viste Elizabeth meg til rommet "mitt", og jeg pakket ut. Det var herlig aa vite at jeg ikke maatte pakke alt sammen igjen noen dager senere. Elizabeth viste meg saa rundt paa gaarden, og forklarte meg hvordan ting og tang var, foer jeg ble fulgt ned til der de andre jobbet; de var i gang med huset til Gerardo. Der var Martin, reservatets eier, Alex, Antoine og Florence fra Frankrike, Jeremy fra Belgia og Nikolas fra Tyskland (som gikk rundt og hugget loes paa uskyldige traer med en machete, mens han mumlet ting. Maa innroemme at jeg var litt skeptisk). Etter noen timers jobbing pakket vi sammen og gikk opp til felleshuset for en fantastisk lunsj. Etterpaa tok familien (og Gerardo, selvfoelgelig) siesta, mens de andre introduserte meg for Le Toc, Aldea Lunas brettspill (Ludo med kort i stedet for terninger). Ettermiddagen ble brukt til prating, spilling og avslapping, foer jeg jobbet tre timer til alene, fra 4 til 7; jeg var eneste WWOOFer paa det tidspunktet. Paa kvelden var det middag, og saa mer prating, lesing, spilling, og en tidlig kveld for meg. Allered etter foerste dagen visste jeg at jeg hadde funnet et meget spesielt sted.

Le Toc, tegnet av en fransk WWOOFer
Om Aldea Luna
Aldea Luna, 13 kilometer fra Jujuy, er et naturreservat drevet av familien Baldoni (Martin, Elizabeth og soennen Matias) og Gerardo, en barndomsvenn av Martin. Reservatet ble startet for 6 aar siden; Martin og familien kjoepte et stort stykke land, stort sett skog og elver, og bygde opp alt fra grunnen av. Naa er det fire hus (og et femte under bygging), tre stooore hager, hoensehus og mer enn 20 km med stier og veier innover i jungelen. Temmelig imponerende!

Fortsatt er det mye aa gjoere paa gaarden, og en vanlig ukedag startet med frokost halv aatte, bestaaende av groet eller polenta, broed og syltetoy (alt hjemmelaget), og etterpaa en varm kopp te drukket paa "verandanen" utenfore felleshuset. Klokken 8 begynte vi aa arbeide, og jobbet frem til 12. I loepet av maanedene jeg var der gjorde vi mye forskjellig: luking (selvfoelgelig), planting, vanning, husbygging, macheteing, gjerding, reparasjoner av veier, reparasjoner av vannledninger, for aa nevne noe, og jeg laerte masse nytt. Det meste av tiden jobbet vi sammen med en fra familien; Elizabeth hvis det var hagearbeid, og Martin og Gerardo hvis det var annet, og de hadde alltid en historie aa fortelle eller noe nytt aa laere bort, saa arbeidet var sjeldent kjedelig.

Rundt 12 gikk alle opp til fellehuset, og hjalp til med aa gjoere ferdig lunsjen. Skjoent, aa kalle det lunsj kan vaere misledende; som regel var det nok til tre fulle middager, med salat, paier, spaghetti, veggieburgere, ris, tortillas, suppe og masse annet. Etter lunsj hadde vi alltid siesta, frivillige resten av dagen, og WWOOFere frem til 4, som ble brukt til mye forskjellig, bla. spilling av Toc, lesing, fotball, gaaturer, matedrikking, diskusjoner, broedlaging og mye annet. Klokken 4 begynte WWOOFerne aa jobbe igjen (som etter foerste uka var meg og Nikolas, samt Caroline og Fran, et par fra England), som regel i hagen eller i kjoekkenet, og vi holdt paa frem til 7, mas o menos. Rundt 8 var det middag, som regel bare med Matias og de friviliige og WWOOFerne (familien spiste ikke middag, bare lunsj), og etterpaa mer avslapping.

Det hoeres kanskje litt kjedelig ut i lengden, men med saa mange folk som kom aa gikk (har telt naa, og moette et sted mellom 25 og 30 mennesker, ikke inkludert familien, mens jeg var der), saa variert arbeid, en fest i ny og ne, pokerkvelder, TOC-turnering, nydelige soendagsturer, og ikke minst en saa hyggelig og interessant familie som drev stedet, var det virkelig noen av de beste maanedene jeg har hatt.

Ovideo slapper av paa yndlingsplassen

Huset til Gerardo, under bygging (legg merke til hvor hard vi jobber)


Vaaknet opp til denne himmelen... Wow

Gerardo med hundene; Hugo, Dorita, Ovideo og Chiquita

Nok en nydelig dag


... og enda en
Hoeydepunkter
Det er vanskelig aa skrive alt som skjedde paa Aldea Luna, for det var virkelig noe nytt hver eneste dag,  men under foelger noen av hoeydepunktene, som gjorde maanedene der saa fantastiske.

Menneskene
Jeg har skrevet det over, men noe av det beste med stedet var alle menneskene; noen var der for noen dager, andre for et par uker, og noen faa like lenge eller lenger enn meg. De kom fra Tyskland, USA, Belgia, Frankrike, Holland, England, Portugal, Cannada og flere andre land, alene eller sammen. Og alle ble de vaerende lenger enn de opprinnelig hadde planlagt. Jeg ble saerlig godt kjent med WWOOFerne (etter en uke alene, var vi plutselig fire); Nikolas, som var der da jeg kom, og som var der da jeg dro, samt Fran og Caroline, et fantastisk humoerfylt par fra England. Aa jobbe sammen med de tre gjorde at de tre timene paa ettermiddagen floey forbi (bortsett fra naar vi maatte kjoere ned ripio i en trillebaar til Gerardos hus... the horror). I tillegg var Jeremy, en barneskolelaerer fra Belgia, der nesten like lenge som meg; han forsvant en uke foer jeg dro. En veldig hyggelig fyr, men han terget og kommenterte mer enn Peter gjoer (joda, det er mulig), skjoent alt for morroskyld.

Liam, Jeremy og Matias har "siesta"


Og saa var det selvfoelgelig familien: Martin, som alltid (og jeg mener alltid) var i godt humoer, og alltid hadde en historie eller to paa lur, f.eks. fra da de drev et hostel i Ecuador, eller da han og Gerardo var paa alt som var av fester i Buenos Aires, eller da han og Gerardo spilte i en av Cordobas mer suspekte barer. Elizabeth, som fikk alle som var innom til aa foele seg hjemme og trygge, som lagde noe av den beste vegetarmaten jeg har smakt (heldigvis var hun villig til aa dele oppskrifter), og som hadde en kur for hva som helst av vondter, virkelige eller forestilte. Gerardo, barndomsvenn av Martin, som kjente til det som var av reggea og ska-musikk, lagde verdens beste tomatsaus, og danset tre til fire timer i strekk hver eneste fest. Og slutt Matias, 14 aar, og den smarteste tenaaringen jeg har moett.

Sammen utgjorde vi en slags stor familie (det foeltes i det minste slik), og ikke en gang i loepet av maanedene jeg var der, var det tilloep til krangler eller daarlig stemning. Det var noe unikt med stedet, som jeg tror brakte frem det beste i alle som var der. Hoeres kanskje klissete ut, men saann var det.

Maaltidene
Maaltidene fortjener ogsaa et eget avsnitt. Noe av det mest interessante arbeidet var aa jobbe i kjoekkenet; naer opp mot hundre prosent av alt vi lagde, lagde vi fra grunnen av, med raavarer hoestet fra gaarden, og Elizabeth hadde en nesten endeloes mengde oppskrifter (se over). I tillegg til hovedrettene var det alltid et utvalg oljer, urter, og, kanskje viktigst, Aldea Lunas chilisalsa, som raskt ble utropt til den "beste salsaen ever" av omtrent samtlige som var innom. Maaltidene samlet ogsaa alle som jobbet paa gaarden rundt ett bord, og det var alltid nok aa snakke om, fra dagens arbeidsoekt til Kirchner (som familien ikke var saerlig begeistret for) til champions league. Det var deilig aa slippe "hostelsnakket", som man fort kan gaa lei av etter litt tid paa reisefot (Hvor kommer du fra? Hvor lenge har du reist? Har du vaert i Bolivia? osv.), og snakke om mer interessante (og uinteressante) ting.

Noen ganger litt trangt rundt lunsjbordet

Spill: Le Toc, Pokerkvelder og Truco
En av de beste maatene aa tilbringe en siesta paa, var med Toc og mate ute paa verandaen ved felleshuset.. En fransk WWOOFer brakte Toc til Aldea Luna, og det har naa blitt hovedtidsfordrivet der. Vi hadde til og med en Toc-turnering, arrangert av Nils fra Tyskland (som endte opp med aa ikke vinne den, noe han ikke tok saa godt).
Men ogsaa Ludo med kort kan bli kjedelig i lengden, og allerede foerste uken hadde vi den foerste av mange pokerkvelder. Selve kvelden ble vi enige om aa begynne etter middagen. Noen av oss (les: Nikolas) startet tildig paa vinen (de hadde en slags "bar" der, hvor vi kunne kjoepe vin og oel). Vi brukte riskbrikker som chips (fungerte forbausende bra), og hadde 5 pesos som innsats. Og hvem tror du satt igjen med alt paa slutten av kvelden. Joda, det var meg, utrolig nok. I loepet av tiden jeg var der hadde vi flere andre pokerkvelder, etter hvert ogsaa med Gerardo, men det ble desverre med den ene seieren for meg. Morsomt var det uansett hver gang.
De siste ukene jeg var der laerte jeg et annet nytt spill, fra Martin; Truco, Argentinas ofisielle kortspill. For aa spille trenger du spanske kort (Espadas, Oros, Copas og Bastos i stedet for de vanlige sortene), og ca. fire forklaringen foer du forstaar noe som helst; det er et veldig komplisert spill, men veeeeldig bra naar du har forstaatt det, og definitivt mitt nye favorittkortspill (har kjoept med Trucokort, saa Peter, Eirik og Arvin, naar jeg kommer hjem...)

Her gjoeres det klar til foerste pokerkvelden
Baalkvelder
I skogkanten litt ovenfor felleshuset var det en stor klaring, med en baalplass i midten, hvor vi tilbrakte noen fantastiske kvelder med vin, marshmellows, gitarspill, allsang, fullmaaner og varulv; et slags rollespill (mest for aa more Matias, men det var ganske underholdende). Skulle gjerne hatt bilder fra disse kveldene, men fikk aldri summet meg til aa ta med kameraet opp dit.

Fester og bursdager
Den foerste fredagen jeg var der, var det avskjedsfest for Alex, Florance og Antoine. Da jeg foerst hoerte det, tenkte jeg at det innebar noen ekstra under middagen, og kanskje litt musikk fra radioen. Jeg spurte Nikolas og Jeremy, men de sa bare at jeg fikk vente aa se. Det jeg ikke visste, var at Martin og Gerardo, da de var yngre, hadde spilt i et skaband (ganske kjent, med flere tv-opptredener), at Martin hadde tatt med seg forsterkere og miksebordet til Aldea Luna, og at begges entusiasme naar det kome til musikk var... overveldende.
Etter middagen fredag kveld startet de generatoren (normalt brukte de bare solenergi, men det var for lite volt til aa drive hoeytalerne), ryddet fellesstua og startet festen: Martin bak miksebordet, dansende, med et bredt glis, blinkende hodelamper og Gerardo midt paa dansegulvet. Det var ganske overveldende. Men ogsaa helt fantastisk: her bor de, midt i ingenmanssland, ogsaa lager de i stand slike fester. Gerardo og Martin holdt det gaaende hele kvelden, og langt ut i natta, mens vi andre snakket, danset litt og snakket mer. En veldig bra kveld, og bare en av veldig, veldig mange (heldigvis).

Mens jeg var paa Aldea Luna feiret vi ogsaa tre bursdager: Nathalies, Elizabeths og Frans.
Nathalie var der med Deborah, begge fra Frankrike. Deb greide aa kjoepe inn ting til aa lage en kake uten at Nathalie merket det, og mens jeg, Nikolas og Fran holdt Nathalie unna felleshuset (vi satt aa passet ovnen for de varme dusjene, saa var ikke veldig mistenkelig), pyntet de andre, og gjorde ferdig kaken. Naar Nathalie kom til "middag" ventet alle paa henne, med kake, gaver og sang. Og saa var det musikk og dansing etterpaa, selvfoelgelig.
Elizabeths bursdag var noe roligere (og hun bakte kakene selv, til store protester fra oss).
Fran sin foregikk noenlunde likt som Nathalies (skjoent, han skjoente nok at noe var i gjerdet), og av meg Nikolas og Jeremy fikk han tobakk, Heinekin og Hombre (ikke google det); de tre store gledene i livet hans (bortsett fra Caroline og Carlisle FC). Etter aa ha vaert med paa tre bursdagsfeiringer paa Aldea Luna skulle jeg oenske at bursdagen min var noe tidligere paa aaret. Men hvem vet, kanskje jeg fortsatt er paa denne siden av kloden ved juletider?

Fran, Gerardo og Caroline nyter musikken

Soendagsturer
Siden vi WWOOFere jobbet hver ettermiddag, var det vanskelig aa faa til noen skikkelige gaaturer i loepet av uken, og loerdag var det som regel noe som skjedde. Men soendagene var alltid (vel, nesten alltid) reservert for langturer. Som sagt er det over 20 km med stier rundt om paa Aldea Luna, saa det var nok aa velge mellom. Vi tok med oss kokte egg, broed, frukt, varmt vann, hierba og mate og utforsket omtrent det som var av treks i loepet av tiden jeg var der. Det kanskje mest utrolige var at nesten hver eneste soendag, uavhengig av hvordan resten av uka hadde vart, var nydelig: sol fra skyfri himmel. Lite kunne maale seg med en langtur til en badekulp, fantastisk natur, lang lunsjpause og skinnende sol hele veien.

Nils, Jeremy, meg og Liam, en av de foerste soendagene

Nydelig

Etter at en storm oedela den forrige badekulpen, maatte jeg ta til takke med denne. Ikke saa ille da...

Gerardo, fra den eneste turen han gikk mens jeg var der

Mange av treksene innebar aa foelge en elv oppover eller nedover

F.H. Nils, Sarah, Leah, meg, Liam., Jeremy og Nikolas, paa Punta Alta
Paaske
Sist, men ikke minst, paasken. Jeg tror det var Sarah fra Tyskland som insisterte paa at vi maatte male paaskeegg. Og det gjorde vi, alle som en. Ikke nok med det; paaskesoendag morgen hadde familien gjemt en pose med paaskeegg for alle WWOOFere og frivillige rundt om i felleshuset. En veldig bra morgen!

Ikke alltid enighet om fargestiftene...

Et veldig hyggelig paaskekort

For aa oppsummere: maanedene jeg tilbrakte paa Aldea Luna har vaert noen av de beste saa langt, av mange grunner. Jeg er veldig takknemmelig for at familien og Gerardo har skapt et slikt sted, og jeg er sikker paa at jeg kommer til aa reise tilbake om ikke alt for lenge. Det eneste kjipe er at det kan bli vanskelig aa finne et sted som kan toppe dette. Men, kan jo haape.

(hvis du vil lese mer om Aldea Luna, sjekk ut http://aldealuna.blogspot.com.ar/ og Aldea Luna paa Facebook.)








søndag 1. april 2012

Cafayate, Salta og Jujuy

Jujuy (23. mars til 26. mars)


Jujuy er den nordligste provinshovedstaden i Argentina, og baerer tydelig preg av aa ligge saa tett opp til Bolivia. Byen har en veldig "indiansk" feeling, og jeg likte det veldig godt. Sammenlignet med Salta gaar det meste tregt, og du finner ingen store kjoepegater og lignende. Det var gateselgere overalt, og et stort utendoers/innendoers marked like ved busstasjonen.

Jeg fant et veldig koselig hostel, med livemusikk om kveldene og en avslappet atmosfaere, noe som var herlig etter Salta. Dagene ble brukt til lesing og gatevandring, med tilhoerende iskremspising. Mens jeg var der foregikk det ogsaa voldsomme politiske demonstrasjoner, med store folketog og masse fyrverkeri. De protesterte for mer arbeid og bedre arbeidsvilkaar (saa langt jeg kunne forstaa fra bannerene), og det var veldig interessant aa foelge folkemengden. Demonstrasjonene foregikk badde fredag, loerdag og soendag, og var ganske intense.

Gatemarsjer i Jujuy


Etter fire avslappende dager i Jujuy dro jeg videre til Aldea Luna tidlig mandag morgen


Cafayate / Salta


Etter aa ha besoekt Quilmes tok vi (jeg, Christopher, Anne og Martìn) bussen til Cafayate, som er Argentinas andre vinhovedstad (etter Mendoza), og fant et hyggelig familiedrevet hostel, lagde en bedre middag (med god vin, selvfoelgelig) og hygget oss til langt paa natt. Neste dag busset jeg videre til Salta, mens de andre ble noen dager til i Cafayate.

Etter en natt i Salta paa et helt greit hostel byttet jeg til et annet, der Daniel og de to hollandske jentene fra La Domanda ogsaa bodde, og hadde noen fine dager sammen med dem. Salta by var virkelig fantastisk, med nydelige parker, masse koloniarktitektur og mange spennende museer. Saerlig MAAM (Museo Arquelogico de alta Montaña) var interessant; utstillingen bestod for det meste av gjenstander fra inkakulturen (med forklaringer paa engelsk!) funnet paa toppen av en vulkan, Llullaillaco, i provinsen. Hoeyedepunktet i utstillingen var et intakt barn, funnet i et gravkammer paa toppen av vulkanen. Museet har tre barn i alt (de blir kalt "Los Niños de Montaña). De er gitt som offergaver til inkagudene, og ble funnt med diverse gaver og pyntegjenstander, alle tre tilnaermet intakte. De stiller kun ut en av dem om gangen, og naar jeg var der var det gutten de viste. Det var virkelig et uhyggelig syn, men ogsaa fascinerende. Desverre var det forbudt aa ta bilder i de fleste museer.

Jeg skulle gjerne tilbrakt mer tid i Salta, men etter som jeg bare hadde noen dager foer jeg maatte vaere paa den neste gaarden, busset jeg videre til Jujuy paa fredag.